Ski-VM 2025 i Trondheim har vært en historisk milepæl for likestilling i idretten. Gjennom initiativet «Like Muligheter» har temaet fått en sentral plass både på og utenfor idrettsarenaen. NISO har fulgt utviklingen tett og deltatt aktivt i arbeidet for å skape en mer rettferdig idrett.
Tekst: Julie Nicolaisen
Gjennombrudd for kvinnehopping
Et av de store høydepunktene under Ski-VM 2025 var Norges første VM-gull i laghopping for kvinner. Dette markerer ikke bare en sportslig prestasjon, men også en anerkjennelse av kvinnehoppingens plass i idrettsverdenen.
En annen stor nyhet fra mesterskapet er innføringen av likestilte premiepenger i nordiske grener. Gjennom et samarbeid mellom Like Muligheter, Thon Hotels og Coop ble finansieringen sikret, og ordningen vil også videreføres i alle fremtidige verdensmesterskap. Dette er et viktig skritt mot en mer rettferdig idrett. Milepælene fra Like Muligheter kan du lese nederst i saken.
Utøvernes perspektiv: Hva gjenstår?
Selv om like premiepenger er et enormt fremskritt, mener mange at det fortsatt er store utfordringer. Skihopper Silje Opseth påpeker at konkurransebetingelsene på øverste nivå fortsatt ikke er gode nok for kvinner.
- Jeg føler absolutt innføringen av like premiepenger i VM er et viktig skritt i riktig retning av likestilling. Det er et stort steg på veien mot det vi jobber for og ønsker å oppnå, samtidig som det fremdeles gjenstår en del ting. Konkurransebetingelsene på øverste og nest øverste nivå (WC og COC) er ikke gode nok for kvinner enda. Vi ønsker oss et konkurranseprogram med flere renn, større bakker og mer skiflyging. Vi har ikke mesterskap i skiflyging. Samtidig er det fortsatt store forskjeller på premiepenger for menn og kvinner i verdenscupen, så det er en del som gjenstår. Likevel, vi feirer alle skritt på veien, sier Opseth.
Når det gjelder belastning og konkurranseprogram, mener Opseth at kvinnehopp tåler flere konkurranser.
– Balansen mellom økt satsning på kvinnehopp og hensynet til totalbelastning for hver enkelt utøver i henhold til konkurranseprogram og løp er god slik jeg ser den. Sesongen vår varer i fire måneder, og resten av året går med til å gjøre seg klar til å prestere disse fire månedene. Får vi flere muligheter er jeg sikker på at vi vil ta dem og gjøre vårt beste for å levere til enhver tid. Samtidig gjør vi individuelle tilpasninger i konkurranseprogrammet. Vi har mulighet til å sjonglere med utøverne på laget i konkurransesammenheng, og det skaper trygghet for hver enkelt utøver, sier hun.
Også hopputøver Benjamin Østvold ser nødvendigheten av en rettferdig utvikling for kvinnehopping og vektlegger viktigheten av at også mannlige hoppere engasjerer seg i likestillingsarbeidet.
– Likestilling i skihopping er en viktig sak, og støtte fra oss mannlige hoppere kan bidra til økt oppmerksomhet og raskere endringer. Jeg mener når utøvere på tvers av kjønn står sammen for rettferdige vilkår, kan det føre til bedre ressurser, premiepenger og konkurransemuligheter for alle. Samtidig er det viktig at både idrettsorganisasjoner, sponsorer og publikum også engasjerer seg for å skape en mer likestilt idrett, forteller hopperen fra Toten.
Han understreker også at utviklingen i Norge har vært positiv, men at det internasjonalt fortsatt er en vei å gå.
– Det har vært positive fremskritt for kvinnehopp i Norge, det norske hopplandslaget har gjort en ekstremt bra jobb de siste årene og vi er et landslag. Men internasjonalt er det fortsatt en vei å gå. Premiepenger og antall konkurranser er skjevt fordelt. Selv om utviklingen går i riktig retning, må flere nasjoner også på herresiden jobbe for å styrke vilkårene for alle utøvere og sikre en mer rettferdig fordeling av ressurser, konstanterer Østvold.
– Likestilling i skihopping er en viktig sak, og støtte fra oss mannlige hoppere kan bidra til økt oppmerksomhet og raskere endringer, sier hopptalentet Benjamin Østvold.
NISOs rolle i likestillingsarbeidet
Et viktig spørsmål er hvordan NISO, som fagforening, kan bidra til å styrke vilkårene for kvinnelige hoppere. Selv om NISO har få medlemmer fra hopp og kombinert, mener Østvold at foreningen likevel kan ha en viktig funksjon:
– Selv med få medlemmer fra hopp og kombinert har NISO en viktig stemme i idrettsdebatten. Dere kan løfte temaet offentlig, samarbeide med utøvere og forbund, og jobbe for rettferdige vilkår på tvers av idretter. Likestilling i vinteridretten angår alle, og NISO kan være en pådriver for endring, forteller Østvold.
Han trekker også frem spesifikke tiltak NISO kan gjøre:
– NISO kan bidra til like vilkår i hoppsporten ved å samarbeide med forbund og utøvere, støtte kampen for bedre treningsforhold og økonomiske rammer, og sette søkelys på utfordringene i idretten. Selv om hopp ikke er deres største område i dag, kan dere likevel være en viktig stemme for rettferdighet og utvikling, avslutter han.
Tidlig rekruttering og trenere som nøkkel til endring
En annen viktig faktor for fremtiden er rekruttering og utvikling av unge talenter. Opseth mener det er viktig å sikre at jenter blir værende i idretten.
– I hoppsporten opplever jeg i større og større grad at unge jenter og gutter får de samme mulighetene. Jenter i hoppsporten har vært et satsningsområde i mange år, og det begynner å gi resultater på rekruttnivå. Likevel mistenker jeg jenter har en tendens til å falle av tidligere enn gutter, og for å unngå dette tenker jeg det er viktig å ivareta alle, forteller hopperen som for tiden er ute med skade.
Jenter i hoppsporten har vært et satsningsområde i mange år, og det begynner å gi resultater på rekruttnivå
Opseth ønsker å trekke frem at kvinnelige trenere kan være en viktig faktor.
– Det er fortsatt langt flere mannlige enn kvinnelige trenere i hoppsporten. Kanskje ville det vært enklere for jenter å nå opp om de hadde trenere av samme kjønn, da det vil gjøre det enklere å ha tillit og god dialog om eventuelle utfordringer gjennom puberteten. Jenter har andre behov enn gutter i ungdomsårene, jeg mistenker miljø og viktigheten av å bli sett er viktigere for jenter enn for gutter.
Hun mener også at synligheten på toppnivå er viktig for rekrutteringen:
– Jeg tror også det er viktig at jentene som kommer etter ser at vi på topp har gode rammevilkår, altså like gode konkurransevilkår som gutta, et solid trenerteam og støtteapparat der de vet de vil bli tatt på alvor, like premiepenger (lik belønning for likt arbeid) og mulighet til å satse uten bekymringer. Er dette på plass, tror jeg fler vil tørre å satse, avslutter hun.
Et VM som setter standarden for fremtiden
Ski-VM 2025 vil ikke bare bli husket for sportslige prestasjoner, men også for de strukturelle endringene det har bidratt til. Gjennom historiske initiativer som likestilte premiepenger, økt synlighet og utvidet debatt om likestilling, har mesterskapet satt en ny standard for hvordan idretten bør utvikles fremover.
Like Muligheter har vist at endring er mulig – nå gjenstår det å sikre at utviklingen fortsetter.
Se liste over milepæler her:
Sensasjonelle milepæler fra Like Muligheter før og under Ski-VM 2025
Historisk VM-gull i laghopping for kvinner
• For første gang i historien vant det norske kvinnelaget VM-gull i laghopping, et enormt gjennombrudd for kvinnelige skihoppere.
Likestilte premiepenger i Ski-VM – og for alltid
• Ski-VM 2025 ble det første verdensmesterskapet i nordiske grener med helt lik premiesum for kvinner og menn.
• Dette ble også vedtatt som en varig standard for alle fremtidige VM.
Tidenes største likestillingskampanje i VM-sammenheng
• 2000 Like Muligheter-luer ble delt ut til publikum for å synliggjøre kampen for rettferdighet.
• Arrangerte seminarer og TV-opptredener med toppidrettsutøvere og ledere for å sette likestilling på agendaen.
NISO og LO arrangerte historisk konferanse om likestilling i idretten
• Samlet idrettsprofiler, næringslivsledere og fagforeningsrepresentanter for å diskutere hvordan vi sikrer like muligheter for utøvere på alle nivåer.
Sterke utøverstemmer i debatten
• Skihopper Silje Opseth delte egne erfaringer med diskriminering og barrierer i idretten.
• NISO-forbundslederen utfordret systemet i debatt med Thor Hushovd (Uno X Mobility) om hvordan like muligheter må balanseres med utøvernes belastning.
Økonomisk gjennomslag via næringslivet
• Først måtte VM-selskapet dekke de like premiepengene selv, men etter press og samarbeid med Like Muligheter, Thon Hotels og Coop, ble de sikret eksternt.
• Også Det internasjonale ski- og snøbrettforbundet (FIS) måtte bidra økonomisk.
Press på FIS og Norges Skiforbund
• Like Muligheter har lagt press på FIS for bedre konkurransevilkår for kvinnehopperne, inkludert tilgang til de største bakkene.
Barneidrett i fokus
• Panelsamtale om hvordan vi kan sikre at flere barn blir værende i idretten, spesielt jenter som ofte faller fra tidligere enn gutter.
Like Muligheter er nå en maktfaktor i norsk idrett
• Initiativet har vist at samarbeid mellom idretten, fagforeninger og næringslivet faktisk kan skape reell endring.
Ski-VM 2025 vil bli husket som mesterskapet som endret idrettens fremtid
• Dette VM-et handlet ikke bare om medaljer – det ble en plattform for likestilling og strukturelle endringer i idretten.
コメント