Overgangen fra toppidretten til livet etter karrieren

Mind the gap illustrasjonsfoto (Bildet krediteres IMAGO)

I et ferskt intervju med NRK forteller ishockeyspiller Alexander Bonsaksen om frykten for å legge opp, og peker spesielt på usikkerheten rundt livet etter karrieren. Denne bekymringen deler han med mange toppidrettsutøvere. Erfaringene hans illustrerer et velkjent tema: Overgangen fra et liv der alt dreier seg om idrettsprestasjoner, til en hverdag utenfor toppidretten.

Identitet og eksistensiell uro

Å være toppidrettsutøver er for mange en altomfattende identitet. Man starter ofte i ung alder, bygger hverdagen rundt trening og konkurranser og investerer store deler av livet i en smal retning. Når karrieren tar slutt – frivillig eller ufrivillig – kan det oppstå et markant tomrom. Forskningsfunn viser blant annet:

En sterk utøveridentitet kan øke sårbarheten ved karriereslutt, særlig dersom det ikke foreligger alternative identiteter eller karriereplaner
Frivillig avslutning på karrieren gir ofte bedre emosjonell tilpasning enn ufrivillig avslutning grunnet skader eller kontraktssituasjon.

For mange utøvere innebærer dette et tap av både struktur, tilhørighet og mening. Det er et identitets-skifte, ikke bare en ny jobb.

Psykisk helse i overgangen

Mentale utfordringer er vanlige i denne fasen:

Angst og depresjon forekommer hos 18–48 % av tidligere toppidrettsutøvere, ifølge ulike studier.
Risikofaktorer er blant annet alvorlige skader, lav grad av tilfredshet med karrieren, stressende livshendelser og manglende sosial støtte.
Det etterlyses en helhetlig tilnærming der mental helse prioriteres på lik linje med fysisk helse.

Nettopp denne helhetstenkningen har tradisjonelt vært nedprioritert i idretten. Selv om flere forbund og klubber har fått øynene opp for betydningen av mental helse de siste årene, er det fremdeles et forbedringspotensial.

Forberedelser og karriereplanlegging

Karriereplanlegging og støtte gir bedre overgang:

FIFPROs rapport “Mind the Gap” (2021) viser at bare én av tre utøvere føler seg trygge på planene sine etter karrieren, mens halvparten ikke har startet planleggingen.
Mangel på tid, informasjon og støtte blir nevnt som hovedårsaker til at få tar grep tidlig.
Lavallee (2018) trekker frem betydningen av «engasjement» i forberedelsene og emosjonell aksept av at karrieren en dag tar slutt.

Å vurdere muligheter og veivalg i god tid før siste kamp eller konkurranse, kan forebygge mye usikkerhet.

NISOs innsats og rolle

Vi har siden 1995 arbeidet målrettet for å trygge overgangen for norske toppidrettsutøvere. Dette innebærer blant annet:

Karriereveiledning, traineestillinger, stipendordninger og studieveiledning i samarbeid med Idrettens Karrieresenter (IKS). Her spiller også NFF og Norsk Toppfotball en viktig rolle i økonomiske bidrag, særlig knyttet til IKS og stipendordningene.
Medlemstilbud som gjør karriereplanlegging tilgjengelig gjennom hele utøverens livsløp.
Påvirkningsarbeid  overfor særforbund, som Norges Fotballforbund (NFF). I NFFs nye strategiplan løftes nå betydningen av ny karriere og NISOs rolle i dette arbeidet.
Forankring i Idrettens Overenskomst §6, som sikrer rettigheter til utdanning og karriereforberedelse for idrettsutøvere.

Tall fra Eliteserien og Toppserien

NISO gjennomførte undersøkelser i både Eliteserien og Toppserien våren 2024, som gir et oppdatert situasjonsbilde:

Eliteserien

43,8 % er i utdanning eller arbeid ved siden av fotballen.
Kun 31,5 % har planlagt hva de skal leve av etter karrieren.
20,7 % er bekymret for livet etter fotballen.
Over 40 % ser for seg en fremtid i fotballen, men få har tydelige planer.

Toppserien

54,3 % er i utdanning, arbeid eller begge deler.
34,6 % har planlagt økonomisk fremtid.
23,1 % uttrykker bekymring for hva som skjer etter karrieren.
57,6 % vurderer å studere i løpet av karrieren.

Flere etterlyser individuell karriereveiledning, nettverkstreff og fleksible læringsløsninger som en del av støtten de trenger i overgangen.

Post-pandemisk tilrettelegging

Det er verdt å merke seg at store deler av forskningen rundt toppidrettsutøveres mentale helse og karriereskifter er fra tidligere perioder og ofte fra utlandet. Etter pandemien har digital undervisning og fleksible løsninger blitt mer tilgjengelig, noe som gjør det lettere å kombinere studier og idrett.

Oppsummering og veien videre

Å avslutte en toppidrettskarriere kan være utfordrende, men det finnes gode løsninger:

Start tidlig med karriereplanlegging og mentale forberedelser
Gjør psykisk helse til en naturlig del av treningshverdagen
Legg til rette for tverrfaglig støtte og fleksible utdanningsmuligheter
Sikre klare rettigheter gjennom idrettens organisasjoner og avtaler

Som Alexander Bonsaksen helt riktig påpeker, så handler dette om mer enn å finne en ny jobb – det er et skifte i hvem du er. NISO vil fortsette å jobbe for at ingen skal stå alene i denne overgangen. Vi må samarbeide på tvers av klubber, forbund og hele idrettsbevegelsen for å «mind the gap», slik at utøvere kan gå videre med trygghet og en plan i ryggen.

Referanser og nyttige lenker: [1] NRK-artikkel: Ishockeyspelar Alexander Bonsaksen har frykta å legge opp [2] Lavallee (2018). Engagement in Sport Career Transition. [3] Bacheloroppgave PSY 3990. [4] Bacheloroppgave PSY 3999. [5] FIFPRO: Mind the Gap-rapport (2021); https://fifpro.org/en/supporting-players/development-beyond-football/project-mind-the-gap

[6] NFFs strategiplan: Strategi.fotball.no [7] Idrettens Overenskomst §6: Lovdata.no

Kilder uten lenker kan fås på forespørsel til NISO.

------

In English: In a recent interview with NRK, ice hockey player Alexander Bonsaksen shared his fear of retirement and highlighted the uncertainty surrounding life after his athletic career. This concern is common among many elite athletes. His experiences illustrate a well-known theme: the transition from a life centered around athletic performance to a reality beyond elite sports.

Identity and Existential Anxiety

For many, being an elite athlete is an all-encompassing identity. Athletes often start at a young age, structure their lives around training and competition, and invest much of their lives in a narrow path. When their career ends—whether voluntarily or not—it can create a significant void. Research findings show, among other things:

A strong athlete-driven identity can increase vulnerability at the end of a career, especially if no alternative identities or career plans are in place.
Voluntary retirement often leads to better emotional adjustment than involuntary retirement due to injury or contract issues.
For many athletes, this transition involves a loss of structure, belonging, and meaning. It is not just a new job—it is a shift in identity.

Mental Health During the Transition

Mental health challenges are common in this phase:

Anxiety and depression occur in 18–48% of former elite athletes, according to various studies.
Risk factors include severe injuries, low satisfaction with one's career, stressful life events, and lack of social support.
A holistic approach is needed, where mental health is prioritized equally with physical health.

This holistic mindset has traditionally been deprioritized in sports. Although more federations and clubs have recognized the importance of mental health in recent years, there is still room for improvement.

Preparation and Career Planning

Career planning and support lead to better transitions:

FIFPRO’s report “Mind the Gap” (2021) shows that only one in three athletes feel confident about their post-career plans, while half have not started planning at all.
Lack of time, information, and support are cited as the main reasons for not taking early action.
Lavallee (2018) emphasizes the importance of “engagement” in preparation and emotional acceptance that a career will eventually end.

Considering options and making decisions well before the final game or competition can prevent much uncertainty.

NISO’s Efforts and Role

Since 1995, we have worked systematically to support Norwegian elite athletes through this transition. This includes:

Career guidance, trainee positions, scholarship programs, and academic counseling in cooperation with the Norwegian Sports Career Center (IKS). The Norwegian Football Federation (NFF) and Norsk Toppfotball also play an important financial role, particularly related to IKS and the scholarship schemes.
Membership services that make career planning accessible throughout the athlete’s life cycle.
Advocacy work toward sports federations, such as the NFF. In NFF’s new strategic plan, the importance of a new career and NISO’s role in this work is emphasized.
Anchoring in the Sports Agreement §6, which secures rights to education and career preparation for athletes.

Data from Eliteserien and Toppserien

NISO conducted surveys across Norwegian 1th tier football for both men and women in the spring of 2024, providing an updated snapshot:

Eliteserien:

43.8% are in education or employment alongside football.
Only 31.5% have planned what they will do after their careers.
20.7% are worried about life after football.
Over 40% envision a future in football, but few have clear plans.

Toppserien:

54.3% are in education, employment, or both.
34.6% have planned their financial future.
23.1% express concern about life after their career.
57.6% are considering studying during their career.

Many request individual career guidance, networking events, and flexible learning options as part of the support needed during the transition.

Post-Pandemic Adaptation

It is worth noting that much of the research on mental health and career transitions in elite athletes comes from earlier periods and often from abroad. After the pandemic, digital education and flexible learning solutions have become more accessible, making it easier to combine studies with sports.

Summary

Ending an elite sports career can be challenging, but there are preventive measures that can be taken:

Start early with career planning and mental preparation
Make mental health a natural part of daily training
Provide interdisciplinary support and flexible education opportunities
Ensure clear rights through sports organizations and agreements

As Alexander Bonsaksen points out, this is about more than just finding a new job—it’s a shift in who you are. NISO will continue working to ensure that no athlete faces this transition alone. We must collaborate across clubs, federations, and the entire sports community to “mind the gap”, so athletes can move forward with confidence and a plan in hand.